CoachOS
Kunnskapsdatabase

Trene straffesparkkonkurranse: Hva forskningen viser

Straffesparkkonkurranse regnes ofte som et lotteri. Det er behagelig fordi det ikke stiller noen til ansvar — og det er feil. Den norske forskeren Geir Jordet har analysert hver eneste straffesparkkonkurranse i VM, EM og Champions League siden 1976, over syv hundre straffespark. Resultatene viser et mønster som kan trenes opp.

📖 Lesetid: 4 minutter ⚽ Coach OS Kunnskapsdatabase

Tallet det handler om

Jordets analyse av 366 straffespark gir et tydelig funn: Skyttere som tok seg god tid da de la ballen til rette, scoret i 80 prosent av tilfellene. Skyttere som hastet gjennom prosessen, scoret bare i 58 prosent.

Tjueto prosentpoeng. Mellom to typer atferd som teknisk sett ikke har noe med hverandre å gjøre.

Forskjellen ligger ikke i selve skuddet. Den ligger i de tjue sekundene før.

Unngåelsesatferd: det egentlige problemet

Jordet kaller mønsteret for unngåelsesatferd. Det oppstår når presset er på sitt største — ved straffespark der et bomskudd umiddelbart avgjør kampen.

Slik kjennetegner du det:

  • Blikket vendes bort fra keeperen. Skytteren ser på ballen, bakken eller et annet sted.
  • Plasseringen av ballen skjer i hastverk. Legge ned ballen, gå rett tilbake, ingen pause.
  • Tilløpet starter for tidlig. Ofte allerede før dommeren har blåst i fløyta.

Dette er ikke svake karaktertrekk. Det er et forsøk på å bli raskt ferdig med en ubehagelig situasjon. Nettopp dette forsøket senker scoringsprosenten.

Interessant for trenere: Jordet fant de dårligste tallene hos spillerne med høyest status. De som har mest å tape, er de som har det travlest.

Rutinen er det eneste ekte ankeret

Når hastverk er problemet, er en fast rutine løsningen. Ikke som et ritual, men som noe som tar opp plass i hodet som ellers ville vært fylt med frykt.

En fungerende rutine har fire trinn og tar omtrent ti sekunder:

1. Legg ned ballen og bli stående et øyeblikk. Ikke gå rett tilbake.

2. Se bevisst på keeperen én gang. Bevisst, ikke et raskt glimt.

3. Ett pust. Et enkelt, men fullstendig pust.

4. Gå tilbake først etter dette og vent på signalet.

Hjørnet bestemmes på forhånd, ikke i tilløpet. Den som tenker seg om i løpet av tilløpet, overlater avgjørelsen til keeperen.

Denne rutinen må hver enkelt spiller fastsette for seg selv og utføre likt hver gang — på trening, i kamp og i straffesparkkonkurranse. En rutine som bare hentes frem i alvorsstunder, er ingen rutine.

Rekkefølgen

Den utbredte regelen «de beste først» er for enkel. Det er mer hensiktsmessig med:

  • Skytter 1 er en som scorer sikkert og utstråler ro. Det første straffesparket setter tonen.
  • Skytter 5 trenger de sterkeste nervene, ikke den beste teknikken. Skuddet hans har det høyeste presset.
  • Midten er plassen for de yngre og de mer usikre.
  • Ingen skyter som ikke vil. En frivillig med middels teknikk scorer mer pålitelig enn en tekniker som er blitt overtalt.

I barne- og ungdomsfotball gjelder i tillegg: Rekkefølgen er bestemt før kampen, ikke i den hektiske sirkelen ved midtstreken.

Keeperen

For keeperen er situasjonen psykologisk gunstig — han kan bare vinne. Nettopp det bør du fortelle ham.

I praksis hjelper det å:

  • Ta seg tid. Keeperen bestemmer tempoet, ikke skytteren.
  • Tilstedeværelse i stedet for show. Stå oppreist, gjøre seg stor, holde øyekontakt.
  • Bestemme seg sent. Den som kaster seg for tidlig, blir gjennomskuet.

Mer om det grunnleggende står i artikkelen om keeperens posisjonsspill.

Hvordan du tar det med inn i treningen

Den vanlige feilen: På slutten av økta skyter alle to ganger på mål, uten press, uten konsekvens. Det trener teknikk, ikke situasjonen.

Hva som fungerer i stedet:

  • Etter den hardeste belastningen, ikke før. Straffespark tas etter 120 minutter, ikke med friske bein.
  • Med publikum. Hele laget står ved midtstreken og ser på. Det holder som press.
  • Med konsekvens. Taperen rydder. Lite, men ekte.
  • Med hele veien. Fra midtstreken til krittmerket, med rutine — ikke fra en ballhaug ved straffemerket.
  • Observer atferden, ikke bare ballen. Ser han på keeperen? Tar han seg tid?

Samme forskningsretning ligger bak scanning-trening etter Jordet — i begge tilfeller handler det om hva en spiller gjør med blikket sitt før handlingen.

Når det gjelder håndtering av press generelt, er artikkelen om mental styrke i fotball verdt å lese.

5 nøkkelpunkter for trenere

  • Tren på sekundene før skuddet, ikke bare selve skuddet. Det er der de tjueto prosentpoengene ligger.
  • Hver spiller får en fast rutine. Alltid den samme, også på vanlig trening.
  • Hjørnet bestemmes på forhånd. Aldri i tilløpet.
  • Fastsett rekkefølgen på forhånd, med de sterkeste nervene på femteplass.
  • Bare frivillige skyter. Den som ikke vil, scorer ikke.

Ofte stilte spørsmål

Kan man i det hele tatt trene på straffesparkkonkurranse?+
Ja, men ikke som ren skuddteknikk. Det som kan trenes opp er rutine, blikkbruk og håndtering av press — og det er nettopp der de målbare forskjellene ligger.
Hvor lenge bør rutinen vare?+
Omtrent ti sekunder. Viktigere enn varigheten er at den alltid gjennomføres helt likt.
I hvilken rekkefølge bør spillerne skyte?+
En sikker åpner først, de sterkeste nervene på femteplass, usikre skyttere i midten. Og ingen som ikke ønsker det selv.
Fra hvilken alder gir dette mening?+
Fra U13, så snart cupkamper avgjøres med straffesparkkonkurranse. I barnefotballen holder det med en lekpreget tilnærming uten press.
Hva sier man til en spiller som har bommet?+
Umiddelbart og offentlig at avgjørelsen om å skyte var den riktige. Å bomme er risikoen som alle tar som melder seg.

Treningsplanlegging gjort enkelt

Coach OS bygger din neste økt ut fra over 1.244 øvelser – tilpasset alder, gruppestørrelse og treningsmål.

Prøv 30 dager gratis
Skriv på WhatsApp