Hvorfor de fleste trenere ikke har en ekte sesongplanlegging
Ærlig diagnose: Mange trenere bruker tiden sin på administrasjon i stedet for planlegging.
Hva administrasjon er:
- Klargjøre treningsøkter til neste uke
- Koordinere kampdatoer
- Melde fra om spillere som mangler
- Organisere treningsdresser
Hva planlegging er:
- Definere sesongmål
- Fordele hovedtemaer over sesongen
- Variere belastningen (høy/middels/lav)
- Ha et langsiktig blikk på spillerutviklingen
Det meste av dette skjer ikke – på grunn av tidsmangel, usikkerhet, eller fordi ingen krever det.
Resultatet: Treningen skjer. Men uten en rød tråd. Uten progresjon. Uten oversikt over om spillerne faktisk utvikler seg gjennom sesongen.
De 4 byggesteinene i sesongplanleggingen
Sesongplanlegging trenger ikke å være komplisert. Fire byggesteiner holder.
Byggestein 1: Sesongmål (1–3 mål)
Hva skal dette laget kunne på slutten av sesongen som det ikke kunne på starten?
Gode sesongmål:
- «Defensiven vår står mer kompakt enn i fjor»
- «Vi har et godt pasningsspill på små flater uten panikk»
- «Alle spillere kan spille i 2–3 posisjoner»
Dårlige sesongmål:
- «Vi skal bli seriemestere» (for avhengig av faktorer utenfor egen kontroll)
- «Vi skal forbedre alt» (for diffuse)
Maksimalt 3 mål. Mindre er mer – spesielt i barne- og ungdomsfotball.
Byggestein 2: Hovedtemaer gjennom sesongen
Hvilke treningstemaer står i fokus i hvilken fase?
Eksempel U13, sesongplanlegging:
| Fase | Måneder | Hovedtema |
|---|---|---|
| Oppbyggingsfase | August–oktober | Pasningsspill og ballkontroll |
| Stabiliseringsfase | November–februar | Defensiv stabilitet, press |
| Avslutningsfase | Mars–mai | Spillesystem, kombinasjoner |
Denne fordelingen betyr ikke at man aldri trener forsvar i oktober. Det betyr at hovedfokus er pasningsspill – og andre temaer kommer i andre rekke.
Byggestein 3: Belastningsfordeling
Ikke hver treningsuke er like intensiv. Belastningen må varieres – dette kalles periodisering.
4 belastningsnivåer:
1. Høy belastning: Intensive treninger, maksimal læringsinnsats – i oppbyggingsfasen
2. Middels belastning: Standard treningsintensitet – vanlige kampuker
3. Lav belastning: Redusert trening, mer fritt spill – før viktige kamper, etter skadebølger
4. Restitusjon: Minimal trening eller pause – etter turneringer, i ferier, etter svært intensive faser
Hvorfor belastningsstyring er viktig:
Den som alltid trener på høygir, mister spillere på grunn av tretthet, skader og avtagende motivasjon. Den som varierer belastningen klokt, holder utviklingen jevn.
Byggestein 4: Spillerutvikling i fokus
Utvikler spillerne dine seg gjennom sesongen? Dette spørsmålet bør du kunne svare på fire til seks ganger per sesong – ikke bare med magefølelsen, men med et evalueringssystem.
Hvordan du måler spillerutvikling systematisk, forklares i en egen artikkel. Her gjelder det: Sesongplanleggingen skaper anledningene for evalueringer – det er ikke tilfeldige inntrykk som avgjør, men planlagte observasjonsperioder.
Praksiseksempel for U13: Sesongplanlegging i 3 faser
Konkret, med et ekte lag. U13, seriespill på kretsnivå, 2 treninger per uke pluss kampdag.
Fase 1: August–oktober (Oppbygging)
- Hovedtema: Pasningsspill og ballkontroll
- Belastning: Høy (forberedelse + tidlig sesong)
- Evaluering: Sesongstart-evaluering av alle spillere (september)
Fase 2: November–februar (Stabilisering)
- Hovedtema: Defensiv stabilitet, grunnleggende press
- Belastning: Middels med restitusjonsuke etter vinterpausen
- Evaluering: Halvtids-evaluering (desember)
Fase 3: Mars–mai (Avslutning)
- Hovedtema: Spillesystem, kombinasjonsøvelser, strukturelt arbeid
- Belastning: Middels, redusert før viktige kamper
- Evaluering: Sesongavslutnings-evaluering (mai)
Denne planleggingen tar – når den først er gjort – ca. 30 minutter å lage.
5 praktiske steg for din sesongplanlegging
Opprett sesongkalender
Noter alle kjente datoer: treningsdager, kampdager, turneringer, skoleferier (→ færre spillere), eksamensperioder på skolen (→ tretthet).
Definer sesongfaser
Del sesongen inn i 3–4 faser. Typisk: oppkjøring, vårsesong/høstsesong, vinterpause/oppbygging, avslutning.
Fordel hovedtemaer
Tildel et hovedtema til hver fase (1–2 temaer). Merk deg: Hva bygger vi opp først? Hva krever et grunnlag fra den forrige fasen?
Planlegg belastningsstyring
Når er det hensiktsmessig med høy belastning? Når trenger spillerne hvile? Marker intensive uker og restitusjonsuker i kalenderen.
Sett opp datoer for spillerutviklingsevalueringer
Når skal du evaluere spillerne dine i sin helhet? Før inn disse datoene fast – 4–6 ganger per sesong.
Coach OS og sesongplanlegging: 1,5 timer i stedet for flere timer
Manuell sesongplanlegging tar tid. Coach OS gjør dette i to steg.
Steg 1: Du legger inn sesongkalenderen din (treningsdager, kampdager, ferier) én gang. Det tar ca. 20 minutter.
Steg 2: Du legger inn sesongmålene og hovedtemaene dine (valgfritt, 10–15 minutter).
Coach OS tar fra nå av automatisk hensyn til:
- Hvilken sesongfase dere befinner dere i
- Hvor intensiv denne uken bør være
- Hvilket hovedtema som passer til denne fasen
Når du deretter genererer en økt i AI-treningsplanleggeren, får du automatisk forslag som passer til sesongfasen.
Tidsbruk: Ca. 30–45 minutter for det grunnleggende oppsettet i stedet for flere timer med manuell sesongplanlegging.
3 myter om sesongplanlegging
Myte 1: «Sesongplanlegging er bare for proffklubber»
Feil. Nettopp frivillige trenere drar nytte av en enkel sesongplanlegging – fordi den forenkler avgjørelsene. «Hva skal vi trene på i dag?» besvares av sesongplanleggingen.
Myte 2: «Sesongplanlegging kan ikke endres»
Feil. En sesongplan er ikke et korsett. Den er et kompass. Hvis situasjonen endrer seg (spillerskader, dårlige resultater, nye innsikter), blir planen tilpasset.
Myte 3: «For U12 trenger jeg ingen sesongplanlegging»
Også her: Feil. Nettopp for yngre årsklasser sørger en gjennomtenkt fordeling av hovedtemaer for at spillerne lærer systematisk – i stedet for tilfeldig.
Når er det riktige tidspunktet for sesongplanlegging?
1 uke før sesongstart.
Ikke tidligere (for lite informasjon om spillerstallen), ikke senere (da går man glipp av oppbyggingsfasen).
I denne uken: definer sesongmål, legg inn faser, fordel hovedtemaer, fastsett evalueringstidspunkter.
Konklusjon: Sesongplanlegging er den beste investeringen for din treningshverdag
Én time med sesongplanlegging sparer deg for dusinvis av timer med usikre avgjørelser gjennom en hel sesong. Du vet hva som står på planen i dag. Du vet hvorfor. Du vet hva som kommer videre.
→ Test sesongplanlegging i Coach OS gratis: coach-os.com
Les videre: Verheijens fotballperiodisering forklart.
FAQ: Sesongplanlegging i fotball
Hva er en sesongplanlegging i fotball?
En overordnet plan som fordeler hovedtemaer, belastning og utviklingsmål over hele sesongen. Ikke den enkelte økten – men den røde tråden.
Hvor lang tid tar en sesongplanlegging?
Uten programvare: 2–4 timer. Med Coach OS: ca. 30–45 minutter for det grunnleggende oppsettet.
Må jeg fastsette hver enkelt treningsøkt i sesongplanleggingen?
Nei. Sesongplanleggingen definerer hovedtemaer og belastningsnivåer. Den konkrete økten planlegges ukentlig – med sesongplanen som veiledning.
Hva er periodisering i fotball?
Målrettet styring av treningsbelastning og hovedtemaer gjennom sesongen. Mål: maksimal utvikling med minimal skaderisiko.
Kan Coach OS lage sesongplaner automatisk?
Ja. Når du legger inn sesongkalender og mål, foreslår Coach OS automatisk passende hovedtemaer og belastningsfordelinger.
Hva er forskjellen mellom sesongplanlegging og treningsplanlegging?
Sesongplanlegging = overordnet (hvilke temaer i hvilke måneder, hvilken belastning). Treningsplanlegging = konkret (i dag, denne økten, disse øvelsene).