EPPP: Slik har de engelske akademiene jobbet siden 2012

Systemet: EPPP

Frem til 2012 var den engelske spillerutviklingen preget av to regler som hemmet den. 90-minuttersregelen slo fast at en klubb bare kunne ta imot barn som bodde innenfor 90 minutters reisevei. Og overgangssummene for juniorspillere ble forhandlet foran tribunaler, noe som avskrekket klubber fra å gi fra seg talenter, og andre fra å hente dem.

EPPP endret begge deler. Premier League drev den gjennom i 2011, mot motstand fra mange små klubber, og den trådte i kraft i 2012.

Kategorier. Akademiene deles inn i fire kategorier basert på infrastruktur, trenerkvalifikasjon, oppfølging, skole og dokumenterte resultater. Kategori 1 er den høyeste og krever investeringer på flere millioner pund per år. Kategorien bestemmer hvilke ligaer aldersbestemte lag spiller i, og hvor mye treningstid som kreves. Kategori 1-akademier må tilby spillere fra U12 av betydelig flere treningstimer enn kategori 3 eller 4.

Faste overgangssummer. EPPP fastsatte hva en klubb må betale for en juniorspiller fra et annet akademi – gradert etter alder og kategori, med summer som ofte er lave for klubbene som avgir spillere. Dette var det mest omstridte punktet: Små klubber følte seg ekspropriert fordi store klubber kunne hente deres beste tolvåringer for fastsatte summer.

Opphevelse av 90-minuttersregelen for kategori 1. Store akademier har siden 2012 hatt lov til å speide nasjonalt. Dette har forsterket konsentrasjonen av talenter hos noen få klubber.

Synlighet og dokumentasjon. EPPP innførte prestasjonsdata, utviklingsplaner og evalueringer som Premier League kontrollerer. Akademiene må dokumentere hva de gjør.

Oppsummeringen etter over ti år: Den engelske spillerutviklingen har blitt betydelig bedre. Aldersbestemte landslag vinner turneringer, og Premier League har flere engelske fast starter på høyt nivå enn før 2012. Og kritikken har bestått: EPPP har konsentrert utdanningen hos de rikeste klubbene og fratatt de små klubbene rollen som utviklere.

Det England mangler, er overgangen. Det finnes ingen andrelag i herrefotballen. U21 spiller i Premier League 2 mot andre U21-lag. Siden 2016 har U21-lag fått lov til å stille i EFL Trophy mot lag fra nivå tre, noe som var tenkt som en erstatning og som er omstridt. Veien videre for 19-åringer går via utlån – og det er på dette punktet Chelsea har perfeksjonert systemet.

Chelsea: Cobham

Chelsea flyttet i 2004 til Cobham i Surrey, sørvest for London, der førstelaget og akademiet siden har trent på samme sted. Akademiet ble ledet av Neil Bath fra 2004 til 2024, i tyve år – en kontinuitet som er bemerkelsesverdig i klubbens ellers kaotiske miljø.

Utbytte

Chelsea vant FA Youth Cup syv ganger mellom 2010 og 2018, hvorav fem ganger på rad, og UEFA Youth League i 2015 og 2016. Rekken av ferdigutdannede spillere er den lengste i England: Mason Mount, Reece James, Conor Gallagher, Trevoh Chalobah, Levi Colwill, Tammy Abraham, Fikayo Tomori, Callum Hudson-Odoi, Ruben Loftus-Cheek, Marc Guéhi, Tariq Lamptey, Billy Gilmour, Andreas Christensen, som kom fra Danmark som 16-åring, Nathan Aké, Dominic Solanke, Nathaniel Chalobah, Josh McEachran.

Og de Chelsea ikke beholdt: Declan Rice ble vraket som 14-åring og gikk til West Ham. Dette er eksempelet som hyppigst siteres i England når det gjelder grensene for seleksjon.

Utlånsmodellen

Under Roman Abramovitsj utviklet Chelsea et system som var unikt i Europa: Mellom 30 og 40 spillere var utleid samtidig, i England og over hele Europa, til klubber fra Championship til Bundesligaen. En egen avdeling – Loan Department – tok seg av dem, dro på kamper, holdt kontakten og avgjorde om det ble retur eller salg.

Logikken: Siden Chelsea ikke har noe andrelag i herrefotballen og førstelaget består av spillere i verdensklasse, er utlån overgangen. En 19-åring spiller to år i Vitesse Arnhem, Reading eller Derby, og Chelsea observerer om han blir moden. Mount gikk til Vitesse og Derby, Tomori til Brighton, Hull og Derby, Abraham til Bristol, Swansea og Aston Villa. Alle kom tilbake og ble fast på laget.

Kritikken mot utlånsmodellen var sterk: Spillere ble behandlet som eiendeler, ikke som mennesker. Mange tilbrakte fem eller seks år på utlån uten noen gang å spille for Chelsea, før de ble solgt. FIFA begrenset i 2022 antallet internasjonale utlån per klubb, også som en reaksjon på Chelsea.

Salgspolitikken siden 2022

Etter overtakelsen av Todd Boehly og Clearlake Capital i 2022 har Chelseas håndtering av akademiet endret seg. Klubben kjøpte unge spillere for over én milliard pund – og solgte samtidig egenutviklede spillere på løpende bånd: Mount til Manchester United, Gallagher til Atlético Madrid, Chalobah utleid, og Colwill beholdt som et unntak.

Årsaken er regnskapsmessig. En egenutviklet spiller står oppført med null i bøkene; salget er ren fortjeneste. For en klubb som kjemper mot de finansielle reglene i Premier League, er egenutviklede spillere det mest effektive instrumentet for å dekke inn tap. Chelsea er ikke den eneste klubben som tenker slik – City-artikkelen beskriver det samme –, men den mest konsekvente.

Akademiet fortsetter å produsere. I 2025 vant Chelsea Klubb-VM med en tropp der det knapt fantes egenutviklede spillere.

Arsenal: Hale End

Arsenal har to anlegg: Hale End øst i London for årgangene U9 til U16, og London Colney nord for byen for U17 og oppover samt førstelaget. Hale End er navnet som står for spillerutviklingen, selv om det siste steget skjer et annet sted.

Tradisjonen

Liam Brady ledet akademiet fra 1996 til 2014, i atten år. Fra denne perioden kom Ashley Cole, Jack Wilshere, Kieran Gibbs, Alex Iwobi, Chuba Akpom, Héctor Bellerín, som kom fra Barcelona som 16-åring. Arsène Wengers 22 år som hovedtrener ga akademiet en spillidé som holdt seg stabil: teknisk, kombinasjonsorientert og med tillit til unge spillere.

Siden 2018 har Per Mertesacker ledet akademiet, den tidligere midtstopperen og verdensmesteren, som gikk rett inn i rollen etter karriereslutt. Under ham har Arsenal gitt akademiet en ny retning: mindre tropper, individuelle utviklingsplaner, en tydelig formulert spillidé for alle årganger, og større vei opp til førstelaget.

Utbytte

Arsenals liste er kortere enn Chelseas, men den har én forskjell: De beste spillerne som uteksamineres, spiller for Arsenal.

Bukayo Saka kom til Hale End som syvåring, debuterte i 2018 som 17-åring, og har i flere år vært fast på laget og en nøkkelspiller. Emile Smith Rowe ble fast på laget før han gikk til Fulham i 2024. Eddie Nketiah, Reiss Nelson, Joe Willock og Folarin Balogun ble proffer, for det meste andre steder. Ethan Nwaneri debuterte i 2022 som 15-åring, som den yngste spilleren i Premier League-historien. Myles Lewis-Skelly ble fast på laget og landslagsspiller i 2024/25 som 18-åring.

Dette er ikke en tilfeldighet, men et klubbvalg. Mikel Arteta, hovedtrener siden 2019, faser inn unge spillere når de er gode nok, og i motsetning til Chelsea har Arsenal lagt opp troppsplanleggingen slik at det er plass til dem. Saka, Nwaneri, Lewis-Skelly – tre spillere fra Hale End i et lag som kjemper om seriegullet. Chelsea har ikke det.

Hva Hale End gjør annerledes

Teknisk skolering med posisjonsspill. Hale End har siden Wenger trent etter en spillidé som ligger nær det spanske posisjonsspillet. Arteta, selv Guardiola-elev, har videreforedlet den. Ungdomslagene spiller det proffene spiller.

Små tropper, mye oppmerksomhet. Mertesacker har redusert antallet spillere per årgang for å gi alle mer individuell tid. Dette er Cruyff-planens logikk fra Ajax, overført til London.

Klubben som familie. Arsenal legger vekt på båndene: Saka har beskrevet Hale End som sin andre familie, og Mertesacker snakker om å utdanne mennesker. Dette er Freiburg-språk i en av verdens rikeste ligaer.

Mindre salg. Arsenal har solgt egenutviklede spillere – Smith Rowe, Balogun, Nelson –, men ikke som forretningsmodell. De beste blir værende.

Sammenligningen

Hva sammenligningen viser: Chelsea utdanner bedre hvis man måler rene tall (utbytte). Arsenal utdanner bedre hvis man spør til hvilket formål. Begge veier er legitime. Men bare én av dem produserer spillere som vil vinne titler i sin egen drakt.

Kritikken

EPPP har konsentrert spillerutviklingen. Klubber på nivå tre og fire, som tidligere utviklet talenter og solgte dem for reelle overgangssummer, får i dag fastsatte summer når en kategori 1-klubb henter deres beste tolvåringer. Mange har redusert eller lagt ned akademiene sine. Brentfords avgjørelse i 2016 er en konsekvens av dette.

For mye, for tidlig, for rik. Kategori 1-akademier tar inn barn som åtteåringer, gir dem infrastruktur som proffer i andre land ikke har, og produserer spillere som er millionærer som 18-åringer før de har spilt en seniorkamp. Kritikken mot dilling og mangel på tøffhet er sterk i England.

Ingen overgang. Gapet mellom U21 og Premier League er større i England enn noe annet sted i Europa, fordi det ikke finnes andrelag i herrefotballen. Utlån er erstatningen, og det er en dårlig erstatning fordi klubben som låner spilleren benytter ham, ikke utvikler ham.

Akademiet som regnskapspost. Chelsea og City har gjort egenutviklede spillere om til et finansielt instrument. Det er lovlig og effektivt. Det er ikke det spillerutvikling burde være, og det endrer hvordan klubber tenker om unge spillere.

Landslaget nyter godt av det, klubbene i mindre grad. England har med Foden, Bellingham, Saka, Rice og Palmer en generasjon som tilhører verdenseliten. Men de fleste av dem spiller ikke for klubben som utdannet dem.

Anvendelse: Hva du kan ta med deg

Dette avsnittet er vår tolkning.

England er eksempelet som viser at penger gjør spillerutvikling bedre – men at det ikke er nok.

Mindre tropper, mer oppmerksomhet

Mertesackers reform i Arsenal følger Cruyff-planens logikk. For breddeklubber: Et U15-lag med 22 spillere gir hver enkelt mindre oppmerksomhet enn to lag med 14 hver. Hvis trenerressursene strekker til, gir andrelaget den beste utviklingen.

Spilleren som vrakes, er ikke ferdigutviklet

Declan Rice ble vraket av Chelsea som 14-åring og ble landslagsspiller. Dette er samme lekse som hos Brentford og Freiburg, her illustrert med det mest kjente eksempelet. Hvis en spiller kommer til deg fra et akademi, bør du ta en god kikk på ham. Seleksjonen var ikke slutten på hans utvikling.

Spørsmålet om hva målet er

Chelsea utdanner for å selge. Arsenal utdanner for å spille. En breddeklubb bør ha klart for seg hva som er svaret. Vil du utvikle spillere til ditt eget førstelag, må troppsplanleggingen på A-laget legges opp slik at det er plass – som i Arsenal. Gjør du ikke det, utdanner du for naboklubben, enten du vil det eller ikke.

Utlån er ingen god overgang

Den engelske modellen viser hva som skjer når overgangen mangler. En 19-åring som går til en annen klubb for å spille, blir brukt der, ikke utviklet. Den som har mulighet til å styre overgangen selv – andrelag, dobbel representasjon, målrettet spilletid –, bør gjøre det.

Dokumenter

EPPP har tvinget engelske akademier til å skrive ned hva de gjør: Utviklingsplaner, evalueringer og treningsinnhold. Det er byråkratisk, men effektivt. En klubb som etter en sesong kan si hva hver enkelt spiller har trent på og hvordan utviklingen har vært, tar bedre avgjørelser enn en som styres av magefølelsen.

Hva du bør huske

• EPPP delte engelsk spillerutvikling inn i kategorier i 2012, fastsatte overgangssummer og ga klarsignal for nasjonal speiding. Utdanningen ble bedre, men ble konsentrert hos noen få klubber.
• Chelsea Cobham produserer flere proffer enn noe annet engelsk akademi – via en utlånsmodell og siden 2022 gjennom systematisk salg. Knapt noen av dem spiller for Chelsea.
• Arsenal Hale End produserer færre, men Saka, Nwaneri og Lewis-Skelly spiller for Arsenal. Mertesacker har gjort troppene mindre og økt veien opp til A-laget.
• England har ingen god overgang til herrefotballen. Utlån er erstatningen, og det er en dårlig erstatning.
• Akademiet som regnskapspost er baksiden av medaljen med alle pengene.
• Hva du kan overføre: mindre tropper, følg med på vrakede spillere, vit hva du utdanner til, styr overgangen selv, og dokumenter prosessen.

EPPP tvinger engelske akademier til å gjøre det Coach OS tilbyr for enhver klubb: å dokumentere hva som har blitt trent på og hvordan hver enkelt spiller har utviklet seg. Hva klubben gjør med denne innsikten, er den faktiske spillerutviklingen.

Kilder og videre lesning

• Premier League: Dokumentasjon av Elite Player Performance Plan og akademi-kategoriene.
• Michael Calvin: No Hunger in Paradise: The Players. The Journey. The Dream – om engelsk spillerutvikling etter EPPP, et kritisk blikk.
• Intervjuer med Neil Bath om Chelsea-akademiet og utlånsmodellen.
• Intervjuer med Per Mertesacker om omstruktureringen av Hale End siden 2018.
• Rapporter om Chelseas salgspolitikk siden 2022 og den regnskapsmessige behandlingen av egenutviklede spillere.
• CIES Football Observatory: Rapporter om engelske utviklingsklubber.

Merk angående fakta: Ingen av klubbene publiserer noen læreplan. Beskrivelsen av utdanningen er basert på uttalelser fra miljøet rundt og profilene til tidligere spillere. Overgangssummer er grunnbeløp i henhold til mediemeldinger.