Liverpool under Klopp: Hvordan gjenpress og intensitet ble trent

Hvor idéen kommer fra

Klopps fotball har tre røtter.

Mainz og Wolfgang Frank. Klopp spilte på 1990-tallet under Wolfgang Frank i Mainz, en av de første tyske trenerne som innførte ballorientert forsvarsspill med firerrekke og soneforsvar etter Sacchi-modell. Klopp har alltid beskrevet Frank som sin viktigste læremester. Idéen om at et lag forskyver som en blokk og at ballen er referansepunktet, kommer derfra.

Dortmund og gjenpresset. Som trener i Dortmund fra 2008 til 2015 utviklet Klopp og hans assistent Željko Buvač gjenpresset til sitt viktigste våpen. Utsagnet om at ingen spillefordeler i verden er så god som en god gjenpress-situasjon, stammer fra denne tiden. Dortmund ble seriemester i 2011 og 2012, og nådde Champions League-finalen i 2013.

Porto via Lijnders. Pepijn Lijnders kom til Liverpools akademi i 2014 og til støtteapparatet for A-laget i 2015. Før det hadde han jobbet syv år i ungdomsavdelingen til FC Porto – i miljøet rundt taktisk periodisering. Lijnders har ofte fremhevet at hans tenkning rundt treningsplanlegging ble formet der. Via ham kom et stykke Porto til Liverpool.

I tillegg kom en klubbstruktur som passet Klopp: sportsdirektør Michael Edwards og en analyseavdeling under Ian Graham, som levert dataanalyser for spillerjakten – Salah, Robertson, Wijnaldum og van Dijk ble kjøpt etter profiler som passet inn i Klopps spill.

Spilleidéen

Klopps spilleidé er beslektet med idéen til Red Bull, men mindre skjematisk. Spillestilen i detalj finner du i Jürgen Klopps taktikk. Rangnick har regler, Klopp har prinsipper.

Gjenpress som første forsvar

Øyeblikket etter balltap er det viktigste. I stedet for å falle av, angriper den ballnære gruppen umiddelbart. Øvelser til dette: trene press og gjenpress. Begrunnelsen er den samme som hos Rangnick: Motstanderen er uorganisert, og ballvinsten fører direkte til en sjanse.

I Liverpool var gjenpresset tett koblet til angrepsspillet. Laget angrep på en slik måte at de umiddelbart var i pressposisjon etter balltap – mange spillere nær ballen, korte avstander.

Presset fra angrepsrekken

Firmino, Mané, Salah – angrepsrekken i de store årene var først og fremst en pressrekke. Firmino som falsk nier innledet presset, vingene dekket opp backene, og midtbanen flyttet etter. Motstanderen skulle tvinges til feil før de nådde midtbanen.

Vertikalitet og tempo

Etter ballvinst gikk det raskt. Liverpool var ikke noe utpreget ballbesittelseslag, selv om tallene økte i de senere årene. Idéen var: vinn ballen, spill den første pasningen fremover, og vær foran målet i løpet av fem sekunder.

Backene som spillefordelere

Trent Alexander-Arnold og Andy Robertson leverte gjennom flere år mer målgivende pasninger enn de fleste midtbanespillere. Angrepsrekken trakk inn i banen, og backene overtok kanten. Dette var mindre Klopps oppfinnelse og mer en tilpasning til spillerne han hadde – og et eksempel på hvordan han tilpasset prinsippene til spillerne i stedet for omvendt.

Følelser som treningsinnhold

Klopp behandlet aldri følelser som en bi-ting. «Mentality Monsters» var ikke et slagord, men målet: et lag som blir tøffere av motgang. Hvordan dette trenes er mindre håndfast enn en spillform – men i Lijnders' bok tar det mye plass: spillersamtaler, taler, ritualer og den bevisste håndteringen av tap.

Hvordan det trenes: Hva Lijnders beskriver

Boken Intensity er en dagbok, ikke en lærebok. Men den avdekker tydelige mønstre.

Intensitet er treningsmålet. Lijnders' kjernesetning er at intensitet er lagets identitet. Det trenes ikke for å bli i god form, men for å handle i spillets tempo. Hver spillform utformes slik at den når eller overgår kamptempoet.

Uken følger kamprytmen. På samme måte som i morfosyklusen i taktisk periodisering har hver dag en funksjon, avhengig av avstanden til forrige og neste kamp. Ved to kamper i uken – noe som var regelen for Liverpool – krymper dette til to–tre treningsdager med klar rollefordeling: restitusjon, én intens dag, forberedelse.

Spillformer med gjenpress-regel. Lijnders beskriver spillformer der balltapet er utgangspunktet. Liten bane, høyt antall spillere, regler som belønner umiddelbart gjenpress. Den fysiske belastningen kommer fra selve spillformen.

Individuelle programmer ved siden av lagtreningen. Liverpool jobbet mye med individuell forberedelse og etterarbeid: styrke, skadeforebygging og spesifikt arbeid for enkeltspillere. Andreas Kornmayer, som kom fra Bayern, ledet fysisk avdeling. I motsetning til hos Frade eller Seirul·lo var det altså en betydelig andel arbeid utenfor spillformene – dog individuelt, ikke som løping i lag.

Spesialister på detaljer. Liverpool ansatte i 2018 Thomas Grønnemark som innkasttrener og ble hånet for det. Innkastprosenten økte målbart. Klubben jobbet med Neuro11, et selskap for mental trening ved dødballer, og brukte ernæring (Mona Nemmer) og søvn som prestasjonsfaktorer. Mønsteret: Hvert område som kan gi prosenter, får en ansvarlig.

Video som kjernen i analysen. Peter Krawietz, Klopps andre assistent helt siden Mainz, var ansvarlig for videoanalysen. Klopp har ofte omtalt ham som «øyet». Analysen konsentrerte seg om press-øyeblikk og omstillingssituasjoner – scenene der spilleidéen fungerte eller ikke.

Oppkjøringen: Klopps mest kjente treningskjennetegn

Klopps sesongoppkjøringer er beryktet. Treningsleirer i Østerrike eller Frankrike, doble økter, laktattester og mengder som driver spillerne til grensen. Slik var det allerede i Dortmund, og det fortsatte i Liverpool.

Logikken er en annen enn hos Frade. Frade avviser den klassiske oppkjøringen: Uken er alltid den samme, det er bare kompleksiteten som øker. Klopp bygger bevisst opp en fysisk base i oppkjøringen som bærer laget gjennom sesongen. Intensiteten Liverpool viste i kampene, ble lagt om sommeren.

Dette er en reell metodisk forskjell mellom to suksessrike skoler. Og det er et tegn på at spørsmålet om «isolert kondisjon eller ikke» er mindre entydig besvart enn det den portugisiske eller katalanske skolen hevder.

Kritikken

Belastningen. Liverpool sleit med betydelige skadeproblemer i flere av Klopps år, spesielt i 2020/21 da nesten hele midtforsvaret var ute. Om dette skyldtes treningsmetoden, kampskjemaet eller tilfeldigheter, er uavklart. Men en spilleidé som bygger på intensitet har en pris, og den betales i form av skader og formsvikt.

Slitasjen. Klopp har selv sagt at hans måte å jobbe på blir oppbrukt etter syv–åtte år på et sted. I Dortmund kollapset den siste sesongen. I Liverpool var 2022/23 en svak sesong, før den siste ble god igjen. En treningsmodell som lever av gruppens emosjonelle tilstand, er ikke uendelig levedyktig.

Avhengigheten av treneren. I motsetning til hos Red Bull eller City er Klopps fotball knyttet til Klopp som person. Det finnes ingen prinsippkatalog en etterfølger bare kan overta. At Arne Slot ble seriemester i 2024/25 med nesten samme tropp, taler for troppen, ikke for et overførbart system – Slot spiller annerledes.

Dokumentasjonen er ensidig. Lijnders' bok er verdifull, men det er boken til en som var involvert, om en sesong med to titler. Det finnes lite kritisk blikk utenfra.

Klopp er i Red Bull. Siden starten av 2025 har Klopp ledet fotballavdelingen til Red Bull. Det er logisk – spilleidéene er beslektet – og viser samtidig at Klopp-fotballen ikke lever videre i Liverpool uten Klopp.

Anvendelse: Hva du kan ta med deg

Dette avsnittet er vår tolkning.

Klopp er skolen som i størst grad handler om holdning. Det gjør den vanskelig å kopiere – men på enkelte områder svært overførbar.

Balltapet er den viktigste situasjonen

Tren på det. Spillform 5 mot 5 på liten bane. Regel: Etter balltap har laget som mistet ballen fem sekunder på å vinne den tilbake. Lykkes de, teller det som et mål. Tell høyt. Laget lærer at balltapet ikke er en slutt, men en start.

Tren i kamptempo eller ikke i det hele tatt

Lijnders' kjernesetning gjelder for alle ligaer. En spillform som er tregere enn kampen, trener ikke for kampen. Når tempoet synker: gjør banen mindre, stram inn reglene, ta pause. Ikke spill videre.

Gi hver treningsdag en rolle

Ved to økter: én intensiv, én forberedende. Den intensive økten ligger i god avstand til kampen – tirsdag eller onsdag. Den forberedende økten er kort, rask, med dødballer og uten utmattelse. Aldri to like dager.

Se etter detaljene ingen andre trener på

Innkast. Avspark. Keeperens utspill. I hver kamp er det tretti, førti slike situasjoner som ingen breddetrenere trener på. Ti minutter i uken på én av disse gir mer enn ennå en pasningsøvelse.

Bygg basen i oppkjøringen

I motsetning til den portugisiske skolen tilsier Klopp-erfaringen at man de første ukene bør gjøre mer fysisk enn i resten av sesongen. Ikke med løping i skogen – men med spillformer med høyt volum. Sesongen lever på dette.

Følelser er treningsinnhold

Hvordan laget ditt reagerer på et baklengsmål, kan trenes opp. Spillformer som starter med at man ligger under. Spillformer der et mål til motstanderen betyr at neste angrep må komme umiddelbart. Ikke motivasjonstaler – men situasjoner der reaksjonen øves på.

Hva du bør huske

• Klopps fotball er ballorientert forsvarsspill etter Wolfgang Frank, gjenpress fra Dortmund og periodisering med Porto-impuls via Pepijn Lijnders.
• Intensitet er treningsmålet. Spillformer spilles i kamptempo eller avbrytes.
• Uken følger kamprytmen, med klare roller per dag – ved to kamper i uken redusert til restitusjon, én hard dag og forberedelse.
• I motsetning til Frade og Seirul·lo bygger Klopp opp en fysisk base i oppkjøringen. Dette er en reell forskjell mellom suksessrike skoler.
• Spesialister på detaljer: innkast, dødballer, ernæring, søvn, mental trening.
• Grensene: høy belastning, slitasje over tid, og tilknytningen til personen Klopp.

Ukeplanleggingen i Coach OS setter hovedfokus per økt gjennom sesongen. Hvilken økt som er den harde og hvilken som er den forberedende, avgjør du – strukturen for det er der.

Kilder og videre lesning

• Pepijn Lijnders: Intensity: Inside Liverpool FC – primærkilden, treningsdagbok fra sesongen 2021/22.
• Raphael Honigstein: Klopp: Bring the Noise – biografi med fokus på spilleidéens opphav, Wolfgang Frank og Dortmund.
• Raphael Honigstein: Das Reboot – om utviklingen av pressfotballen i Tyskland.
• Intervjuer med Peter Krawietz, Andreas Kornmayer og Thomas Grønnemark om arbeidet i detalj.
• Ian Graham: How to Win the Premier League – om databasert troppsbygging i Liverpool.

Merk angående fakta: Treningsbeskrivelsen støtter seg i hovedsak på Lijnders, altså på et innsideperspektiv. Påstander om skadeproblematikken er observasjoner, ikke dokumenterte årsakssammenhenger.